Fra Wikipedia, den frie encyklopedin.
Russ og russefeiring er en årlig tradisjon og et norsk kulturfenomen med røtter i middelalderens karnevalstradisjoner. Tradisjonen bygger direkte på et dansk overgangsritual: Når elevene avslutter videregående skole, kaller de seg russ, og markerer dette med festing og spesielle russeskikker. En markering av fullført gymnasium fins mange steder i verden, men den norske feiringen er på mange måter særegen. Russeskikkene omfatter blant annet russekro, russerevy og russeavis (som utgis og selges 17. mai). Tradisjonelt har det vært såkalte rødruss, det vil si elever med examen artium fra gymnas (i dag studiespesialisering), og blåruss, det vil si elever fra handelsgymnas (i dag studiespesialisering med økonomi). Flere ukers feiring topper seg ofte opp mot og avsluttes på nasjonaldagen 17. mai da det mange steder er egne russetog etter barnetoget. Russeaktivitetene arrangeres ikke av skolene, men av elevene selv. I alt omkring 42 000 ungdommer er avgangselever ved norske videregående skoler hvert år.